Hopp til hovedinnhold
Min side Handlekurv

Tosca

Ferdigspilt
Mann i dress står over naken kvinne med sølvmalt kropp som ligger på gulvet

Sterk opera om kunstens frihet

Politisk uro, tortur og ubarmhjertig maktspill. Kunsten blir kneblet, og kjærligheten like så. Dette er den brutale verdenen vi møter i Puccinis dramatiske opera Tosca.

Sangerinnen Floria Tosca og elskeren, den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi, blir ofre for byens etterretningstjeneste. Lederen Scarpia vil stilne de revolusjonære stemmene i tiden, og fengsler og torturerer Toscas kjæreste. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate Cavaradossi er Tosca selv.  

Vakre arier og duetter 

Scarpias mørke disharmonier står i skarp kontrast til det elskende parets vakre arier og duetter, som Cavaradossis kjente tårnarie «E lucevan le stelle» og Toscas livskredo «Vissi d'arte»: jeg levde for kunsten. 

Om Puccinis kunstneriske fremstilling av maktmisbruk Les artikkelen

Ny-liberalistisk kritikk 

Regissør Calixto Bieito framstiller det intense og intime spillet rundt disse tre, i tillegg til den brutale virkeligheten som operaen faktisk skildrer. Det dreier seg om kunstens frihet i en verden som stiller krav til nytte og profitt.  

Skallet mann midt i menneskemengde Calixto Bieito / Foto: Erik Berg
Regissør Calixto Bieito har ledd mye av Tosca

Tosca hadde premiere i Roma i 1900, og handlingen er lagt til Napoleons beleiring av Italia hundre år tidligere. Tematikken er likevel tidløs. Scarpiaer finnes overalt i form av maktpersoner med et tilsynelatende vennlig ytre, men der vennligheten bare er et middel til å oppnå kontroll og få overtak.   

Handlingen

Operasangerinnen Floria Tosca kjemper for å redde elskeren sin, Cavaradossi, fra den sadistiske politisjefen Scarpia. Cavaradossi er en frittenkende kunstner, som regnes som motstander av det politiske regimet i Roma.

Angelotti, en politisk fange, har flyktet fra fengselet og gjemmer seg i kirken. Kunstneren Cavaradossi vender tilbake for å jobbe med en installasjon der jomfru Maria utgjør midtpunktet. Cavaradossi feirer kunstens frihet, mens «Il Sagrestano» oppfatter denne kritisk tenkende kunstneren som ytterst suspekt. Idet Angelotti våger seg ut fra gjemmestedet sitt, gjenkjenner Cavaradossi sin revolusjonære venn og vil hjelpe ham. Da kommer plutselig Cavaradossis kjæreste, sangeren Tosca. Hun blir straks glødende sjalu på kvinnen som framstiller Maria, men Cavaradossi beroliger Tosca og lover å møte henne samme kveld. Straks hun har gått, tilbyr Cavaradossi Angelotti et skjulested i villaen sin og tar ham med dit. «Il Sagrestano» forkynner nyheten om at de reaksjonære skal ha seiret over republikanerne, og nå skal seieren få en offisiell feiring. På jakt etter den flyktede Angelotti finner politisjef Scarpia flere ledetråder. Da Tosca vender tilbake, utnytter Scarpia hennes sjalusi for å komme på sporet av rømlingen. Scarpia lar seg beruse av sin egen plan om å erobre Tosca og sørge for at Cavaradossi blir drept, mens etablissementet feirer.

Scarpias agenter Spoletta og Sciarrone kunne ikke finne Angelotti, men de har arrestert Cavaradossi. Da han blir forhørt av Scarpia samme natt, nekter han for alt. Tosca har sunget for dronningen, og nå kommer hun inn. Også hun besvarer Scarpias spørsmål med taushet. Men når kjæresten blir torturert og hun ikke holder ut skrikene hans mer, avslører hun hvor Angelotti skjuler seg. Sciarrone provoserer Cavaradossi med falske nyheter om republikanernes endelige seier over de reaksjonære rojalistene. Kunstneren jubler, og Scarpia viser ham bort etter å ha gitt ordre om at han skal henrettes. Så lar han Tosca forstå at hvis hun gir seg over til ham, kan hun redde sin elskede. Men idet han krever sin pris, dolker Tosca ham.

Tidlig om morgenen blir Cavaradossi ført bort for å henrettes. Lenket og mishandlet blir han overmannet av minnene om sin elskede. Da Tosca kommer, prøver hun å berolige ham: Henrettelsen er bare et spill, og et leidebrev fra Scarpia skal gjøre det mulig for dem å flykte. Spoletta og Sciarrone ydmyker kunstneren på det groveste. Tosca og Cavaradossi er fullstendig ødelagt, men må leve videre, mens «system Scarpia» hylles av tilhengerne.

Bettina Auer

Gratis introduksjon en time før forestilling 

Introduksjon

Ragnhild Motzfeldt forteller blant annet om mottagelsen av Puccinis Tosca, og hvordan Calixto Bieito har valgt å tolke operaen.

Kunstnerisk team og medvirkende

Her kan du lese publikumsrollelisten:

Publikumsrolleliste Tosca 24. juni.pdf

  • Musikk
    Giacomo Puccini
  • Libretto
    Luigi Illica og Giuseppe Giacosa
  • Musikalsk ledelse
    Xian Zhang / Eivind Gullberg Jensen
  • Regi
    Calixto Bieito
  • Scenografi
    Susanne Gschwender
  • Kostymer
    Anja Rabes
  • Lysdesign
    Michael Bauer
  • Dramaturg
    Bettina Auer
  • Medvirkende
    Operakoret, Barnekoret, Operaorkestret
    • Floria Tosca
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Mario Cavaradossi
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Scarpia
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Cesare Angelotti
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Il Sagrestano
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Spoletta
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Sciarrone
        • 4. mai 2023 19:00
        • 7. mai 2023 18:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
    • Eduardo
      • Nathaniel Liodden
        • 4. mai 2023 19:00
        • 10. mai 2023 20:00
        • 9. jun. 2023 19:00
        • 15. jun. 2023 19:00
        • 24. jun. 2023 18:00
      • Gustav Nordlund
        • 7. mai 2023 18:00
        • 14. mai 2023 18:00
        • 12. jun. 2023 19:00
        • 21. jun. 2023 19:00

Biografier kunstnerisk team

Xian Zhang, musikalsk ledelse 

Xian Zhang er for tiden inne i sin syvende sesong som musikksjef for New Jersey Symphony, som markerer sin 100-årsjubileumssesong i 2022/23. Hun har også stillingene som hovedgjestedirigent for Melbourne Symphony Orchestra, og dirigent emeritus for Orchestra Sinfonica di Milano etter en svært vellykket periode fra 2009–2016 som deres musikksjef. Hun var også den første kvinnelige dirigenten i rollen som fast gjestedirigent for et BBC-orkester, nemlig BBC National Orchestra & Chorus of Wales. 

I tillegg til at hun jevnlig er dirigent ved London Symphony Orchestra og Royal Concertgebouw Orchestra, kan nevnes høydepunkt som BBC Proms i juli 2015, med BBC National Orchestra of Wales, og fremførelser med Rotterdam Philharmonic Orchestra og Göteborg Symfoniorkester. Sesongen 2022/23 har Xian Zhang hatt gjesteengasjementer i Singapore Symphony, Orchestre National de Lille, i tillegg til med en rekke amerikanske symfoniorkestre.  

Som operadirigent har hun nylig dirigert Tosca  ved Cincinnati Opera, og debuterer med The Metropolitan Opera i 2024. Tidligere produksjoner inkluderer Nabucco med Welsh National Opera, Otello på Savonlinna-festivalen, La bohème for English National Opera og Skjebnens makt med National Opera, Washington D.C. Hun dirigerte La traviata for Nasjonaloperaen i 2016. 

Calixto Bieito, regissør 

Calixto Bieito er en katalansk teater- og operaregissør. Fra 1999 og ut 2010 var han kunstnerisk leder for Teatre Romea i Barcelona, og grunnla deretter Barcelona Internacional Teatre (BIT). Calixto Bieito hadde sin første operaregi på Haydns Il mondo della luna ved Opera Zuid i Maastricht i 1999. Siden har han regissert en rekke ulike operaoppsetninger ved mange av de store operahusene i Europa. Han har de siste årene regissert bl.a. Die Soldaten av Zimmermann, Carmen, Parsifal, Tristan og IsoldeLohengrinJenufaKatja KabanovaSimon Boccanegra og Poppeas kroning.  

Ved Den Norske Opera & Ballett har Bieito vært ansvarlig for Hoffmanns eventyr i 2013, Carmen i 2015, War Requiem i 2016 og Tosca i 2017Han har i tillegg regissert teateroppsetninger på Nationaltheatret, og besøkt Festspillene i Bergen og Ibsenfestival.  

Calixto Bieito har mottatt en rekke priser for sitt arbeid som regissør: The European Awards of the European Cultural Foundation, Barcelona City Awards, Premio Franco Abbiati della critica musicale italiana, den spanske kritikerprisen, Dublin Irish Times Awards for Comédies barbares, South Bank's Opera Award for The Power of Fate, Best Performance Critics Award for Obabakoak, Premios Liricos Campoamor. 

Susanne Gschwender, scenografi  

Susanne Gschwender er utdannet arkitekt ved universitetet i Stuttgart, der hun ble uteksaminert i 1997. Fra sesongen 1999/2000 har hun vært ansatt som kunstnerisk produksjonssjef for scenografi på Staatsoper Stuttgart, og i perioden 2005– 2008 var hun samtidig tilknyttet Institutt for scenografi ved Statens kunstakademi i Stuttgart. 

Fra 2006 har hun designet egne kulisser, deriblant flere i team med regissør Calixto Bieito, som hun jobber jevnlig med. De har samarbeidet bl.a. i Jenůfa i på Staatsoper Stuttgart og Deutsches Nationaltheater Weimar, Den flyvende hollender, Parsifal, Il Trionfo del Tempo e del Disinganno og Platée i Stuttgart, Hanjo på Ruhr-Triennalen/Staatsoper unter den Linden (2011 og 2013), Otello (2014/15) ved Theater Basel, verdenspremieren på Héctor Parras Wilde på Schwetzingen Festival og Fairy Queen (2015/16) på Schauspielhaus Stuttgart, samt War Requiem, som hadde premiere i Basel i 2013. 

Gschwender har også skapt scenografi til produksjoner i samarbeid med andre regissører, som i Den glade enke (2010/2011) på Nasjonalteatret i Weimar og Bortførelsen fra Seraillet (2012/13) på Konzert-Theater Bern (begge regissert av Lydia Steier) og La Cenerentola og La bohème ved Staatsoper Stuttgart (regi Andrea Moses). 

Sesongen 2016/17 samarbeidet hun med regissør Verena Stoiber om Tristan og Isolde ved Graz Opera og Israel i Egypt ved Potsdam Winter Opera. I 2018 hadde Susanne Gschwender scenografien for den nye produksjonen av Simon Boccanegra ved Opéra National de Paris. 

Michael Bauer, lysdesign  

Michael Bauer begynte som leder for lysdesign ved Bayerische Staatsoper i 1998. Siden 1993 har han undervist i lysdesign for scene og teater ved Hochschule für Musik und Theater i München.  Av oppsetninger Michael har gjort kan nevnes Tosca, Don Carlo, Flaggermusen, L’elisir d’amore, Tristan og Isolde, Jenůfa, Tryllefløyten, Den flyvende hollender, Boris Godunov L'elisir d'amore, Orfeo, Arabella og Mefistofele.  

Michael Bauer samarbeider jevnlig med Calixto Bieito (Boris Godunov, Lady Macbeth fra Mtsensk, Così fan tutte, Tannhäuser, La Juive, Oresteia, Tosca, Moses og Aron, Simon Boccanegra, Elias, Le Grand Macabre og Falstaff). Han hadde også lysdesignet da Calixto Bieito satte opp Hoffmanns eventyr her i 2013 og 2014. 

Disse siste sesongene har han lyssatt Lohengrin og The Merry Wives of Windsor ved Berlins Staatsoper Unter den Linden, Hans og Grete, Lear, Idomeneo, Mestersangerne fra Nürnberg, Tosca, Nesen, L'Elisir d'amoreTryllefløyten og Peter Grimes ved Bayerische Staatsoper i München, Manon, Falstaff og Fidelio ved Hamburg Staatsoper, Don Quixote og Samson et Dalila ved Mariinskij-teatret, Den flyvende hollender ved München Opera Festival, Rigoletto  ved Lyon Opera, Tristan og Isolde ved Wiener Statsopera, Tannhäuser ved Leipzig Opera. 

Bettina Auer, dramaturgi  

Bettina Auer studerte musikkteaterregi under Götz Friedrich og musikkvitenskap og germanistikk i Hamburg og Berlin under Carl Dahlhaus, Helga de la Motte og Silke Leopold. Ved siden av faste engasjementer som musikkdramaturg og sjefdramaturg blant annet ved teatrene i Bern, Darmstadt, Basel og ved Komischen Oper Berlin har hun hatt ansvar for iscenesettelser og prosjekter innenfor skuespill og dans, og har vært med på å utvikle tallrike urframføringer. Hun har gjestet bl.a. Salzburger Festspiele, Opernhaus Zürich, Wiener Burgtheater, Deutsche Oper Berlin, Israel Festival i Jerusalem, Lucerne Festival, KunstFestiSpielen Herrenhausen, Vlaamse Opera Antwerpen og Schauspiel Köln. 

Siden 2012 har Bettina jobbet som frilans produksjonsdramaturg ved Nederlandse Opera Amsterdam, Teatro Argentino, Teatros Canal Madrid, Vlaamse Opera Antwerpen, Radialsystem Berlin, Schwetzinger swr Festspielen, Berliner Philharmonikern, Nationaltheatret i Oslo, Den Norske Opera & Ballett, Wiener Staatsoper og Bayerischen Staatsoper München. 

Hun har jobbet med regissørene Stefan Bachmann, Karin Beier, Calixto Bieito, Tatjana Gürbaca, Claus Guth, Jasmina Hadziahmetovic,  Andreas Homoki, Barrie Kosky, Hans Neuenfels, Stefan Pucher, Joachim Schlömer, Nicolas Stemann og Michael Thalheimer. Bettina underviser ved Høgskolen for bildende kunst i Dresden,  Høgskolen for  musikk og teater i Leipzig, og Høgskolene for musikk og skuespillkunst i Berlin. Siden 1995 har hun vært tilknyttet Schweizer Radio DRS 2. 

Anja Rabes, kostymedesign 

Anja Rabes, gikk i skredderlære på Bayerische Staatsoper i hjembyen München, før hun studerte teatervitenskap og assisterte kjente kostymedesignere på Deutsche Schauspielhaus i Hamburg, Burgtheater i Wien og på Münchner Kammerspielen. Hennes første egenproduserte kostymer laget hun for danseteaterproduksjoner i team med koreografene Verena Weiss og Carolyn Carlson. Fra 1994 har hun jobbet regelmessig som kostymedesigner for skuespill og opera, med regissører som Jossi Wieler, Stephan Kimmig og Anselm Weber. I samarbeid med Wieler og Sergio Morabito har hun gjort flere produksjoner, som Don Carlo og Dagenes skum i Stuttgart, Don Giovanni i München og Maskeballet i Toronto og Berlin. Av øvrige operaproduksjoner kan vi nevne en Mozart/da Ponte-syklus i Amsterdam, Rusalka på Salzburger Festspiele og Così fan tutte samt The Fairy Queen i Stuttgart.  

Helt siden 2002 har Rabes også arbeidet som scenograf, og har skapt både scenografi og kostymer til flere oppsetninger, blant annet for Berliner Theatertreffen, Münchner Kammerspiele og Salzburger Festspiele.  

I 2021 designet hun til Mysterier av Knut Hamsun i Bochum, regi Johan Simons, og nå nylig gjorde hun scenografien til Angabe der Person, en verdenspremiere av Elfriede Jelinek med regi av Jossi Wieler, på Deutsches Theater Berlin. Anja Rabes  underviser for tiden ved Folkwang University of the Arts i Essen.